Nyheter

Antioch Arrow

Screamo er en realtivt ny sjangerbetegnelse som beskriver en avart av punk som henter inspirasjon fra blant annet hardcore og emo.

Innenfor punken finnes det et mylder av undersjangere og screamo kan med første øyekast framstå som et noe vagt begrep. Det som går igjen i screamo-bandene er fokuset på dynamikk mellom bråkete hardcore-partier og roligere emo-liknende  partier i låtene. Spesielt gjør dette seg gjeldene på vokalarrangementene som veksler mellom manisk vræling og mer melodiøs clean-vokal, gjerne med to vokalister i bandet som spesialiserer seg på sitt vokalområde. Noen band kan ligge tett opp til emo-sjangeren mens andre band kan nærme seg andre musikalske uttrykk som metalcore, noise, alternativ rock og til og med grindcore.

Swing Kids

Første bølgen

Screamo-begrepet ble først brukt om et knippe band fra San Diego-området i USA rundt 1991. Disse bandene ble sett på som en mer aggressiv variant av emo-punken som fremførte korte kaotiske låter med en stor spennvidde av intensitetsgrad. Den første San Diego-bølgen av screamo-band representerer en mer utfordrende, og uttalt politisk variant, enn det som forbindes med sjangeren i våre dager. Sentrale band innefor San Diego-scenen inkluderer: Heroin, Antioch Arrow, Angel Hair, Mohinder, Swing Kids og Portraits of The Past. Symptomatisk for en del av disse bandene, inkludert utvalgte emo-band, var et større fokus på mod-inspirert mote, hårsveiser og klær, en praksis som skilte seg ut ifra det som var vanlig i resten av punkverdenen.

Nybrottsarbeidet til San Diego-bandene spredte seg til andre deler av USA utover 90-tallet med band som Far, Grade, Blood Brothers, City of Caterpillar, Saetia, Circle Takes The Square, og Orchid som forsatte å utvikle screamo sounden i et stadig hardere musikalsk terreng.

The Used

Andre bølgen

På 2000-tallet dukket den såkalte andrebølgen av screamo-band opp, som gikk i en noe mer strømlinjeformet retning. Viktige inspirasjonskilder for annen generasjons emo-band var band som Refused, At The Drive In og Fugazi samt alternativ rock generelt.

Den nye bølgen av screamo-band nådde ut til et stadig større publikum med band som Alexisonfire, Thursday, The Used, Glassjaw, Thrice, Poison The Well, Story of The Year, Greely Estate, Taking Back Sunday, Silverstein, Senses Fail og Hawthorne Heights. Mange av disse bandene fikk kontrakt med store multinasjonale plateselskaper, et fenomen som var nytt innenfor den enda relativt unge sjangeren. 

Utover 2000-tallet begynte mange førstegenerasjons screamo-musikere å uttrykke misnøye med screamo-etiketten  og mente at utviklingen gikk mot en utvanning av sjangeren i USA. I Europa derimot fantes det flere band som sverget til det mer kaotiske hardcore-uttrykket og som slektet på de tidlige screamo-bandene. I USA finnes det også et eget segment av hardere screamo-band som opererer på DIY-plan i undergrunnen. De fleste band som er assosiert med screamo foretrekker i dag den mindre belastede post-hardcore-betegnelsen.

I Norge har vi band som Torch og Pale Kids som til en hvis grad opererer innen screamo-segmentet.

Artikkelen er tagget med: Add new tag, emo punk, google.no, post-hardcore, punk, San Diego emo, San Diego hardcore, Screamo, ukas sjanger, Ukens sjanger, Ukens sjanger: Screamo