Nyheter

Melodiøs og fengende kraftpop står på menyen denne uken.

Ukens sjanger tar utgangspunktet i pop tradisjonen til The Beatles der melodien står i sentrum forsterket av flerstemte vokal harmonier. Power pop skiller seg ut med å legge enda mer vekt på gitarer samt en rock n’ roll innfallsvinkling i hvordan poplåtene blir fremført. Power pop blir ofte fremført med samme intensitet som hardere rock samtidig som blues elementene blir nedtonet. Bluesbasert riffing kommer i annen rekke til fordel for vokalharmonier og “catchy” refreng.

Pete Townsend i The Who kom opp med utrykket “power pop” i et intervju for NME i 1967 da han sa følgende: “Power pop is what we play”. Med låter som “The Kids are Allright” og “So Sad About Us” blir The Who sett på som forløpere til power pop sammen med andre 60-talls band som The Kinks, The Move, Hollies, Small Faces og The Beach Boys. The Byrds sitt “jingle jangle” sound, bygget rundt Roger McGuinn sin elektriske 12-strengs gitar, står også sentralt i power pop universet.

Det første bandet som i ettertid blir definert som renskåret power pop er Badfinger. Badfinger leverte låter som “No Matter What” og “Day After Day” og markerer starten på power pop på 70-tallet. The Rasberries var et av de første bandene som ble beskrevet som power pop av Rolling Stone Magazine tidlig på 70-tallet. The Rasberries spilte Beatles inspirert pop/rock iblandet en “wall of sound” produksjon som satte standarden for likesinnede band som fulgte i kjølevannet. Et av disse bandene var Big Star som holdt det gående på samme tid som The Rasberries men uten å oppleve den samme suksessen på hitlistene. Big Star sine album solgte aldri store kvanta da de ble sluppet men i ettertid har Big Star blitt stående som det definitive power pop bandet fra 70-tallet og fortsetter og inspirere nye band.

Power pop ble først utstrakt brukt musikkbetegnende på slutten av 70-tallet da musikkjournalister brukte begrepet for å beskrive kritiker yndlinger som Elvis Costello og Nick Lowe. På dette tidspunktet blir skillet mellom hva som er new wave og hva som er power pop mer eller mindre utvisket ettersom få sjangermessige retningslinjer ligger til grunn for betegnelsen.

De tidlige utgivelsene til The Romantics, The Cars, Cheap Trick og Blondie kan plasseres i power pop segmentet til tross for at alle disse bandene senere utviklet seg i forskjellige retninger.

The Knack blir imidlertidig sett på som et renskåret power pop ensemble og deres låt “My Sherona” lå på toppen av billboard listen i 1979 og banet vei for andre band som hadde en liknende sound. Eksempler på kvintessensielle power pop singler er The Nerves sin original versjonen av “Hanging On The Telephone” som Blondie senere gjorde til sin egen. Paul Collins gikk videre fra The Nerves og begynte i The Beat som senere slapp sin fantastiske singel “Rock N’ Roll Girl” i 1979.

I Storbritannia sjangerbegrepet brukt litt annerledes. Britiske medier brukte betegnelsen for å beskrive The Who inspirerte mod-revival band som The Chords, Rich Kids og The Jam. Band som The Vapors, Buzzcocks og Squeeze måtte også tåle å bli kastet i power pop båsen.

På åttitallet fikk amerikansk power pop ofte et mer polert lydbilde med en mildere produksjon. Der power pop på 70-tallet var nært knyttet til new wave ble sjangeren nærmest synonymt med den voksende amerikanske college rock scenen på 80-tallet.

Artister som Marshall Crenshaw, Tommy Keene og Red Kross leverte stilsikker power pop på 80-tallet da sjangeren lå i skyggen av new wave, college rock og tidlig indie.

På 90-tallet vokste det frem en rekke mer eller mindre suksessfulle band som var inspirert av 70-tallets power pop og da spesielt Big Star med artister som Jellyfish, Matthew Sweet, The Posies, Teenage Fanclub, Gin Blossoms og Velvet Crush. Disse bandene fungerte som en motpol til den mer depressivt anlagte grungen og de strenge low-fi prinsippene til indie rocken. Weezer hadde stor suksess med deres debut album som kom ut i 1994 og la kommersielt grunnlag for band som Nada Surf, Fountains of Wayne og Nerf Herder. Mange bandene i alternativ rock båsen som Buffalo Tom og Lemonheads hadde også åpenbare elementer av power pop i musikken sin.

Power pop har fortsatt å være et tilstedeværende undergrunnsfenomen på hele 2000-tallet. The Posies hadde et vellyket comeback og slapp platen “Every kind of light” i 2005. Ken Stringfellow og Jon Auer fra The Posies kompleterte besetningen når Big Star gjenoppstod i konsertform med de to gjenlevende medlemmene i 1993. Denne versjonen av Big Star slapp platen “In Space” som også kom ut i 2005.

Ben Kweller, Brendan Benson og The Broken West eksemplifiserer at det fremdeles blir laget god power pop på 2000-tallet.

Andre power pop artister:

• The Barracudas
• The Rubinoos
• The Plimsouls
• Rick Springfield
• Gigolo Aunts
• Sloan
• The Primary 5

Artikkelen er tagget med: power pop, powerpop, Ukens sjanger