Ukens sjanger: Grunge
Grunge er en sjanger som oppstod andre halvdel av 80-tallet i den amerikanske staten Washington med Seattle som hovedsete. Grunge nådde sin kommersielle senit første halvdel av 90-tallet med suksessen til band som Nirvana, Pearl Jam, Soundgarden og Alice In Chains. Musikken var en blanding av 70-talls hardrock, proto-punk, punk, garage rock og 80-talls DIY indie. Bandene lånte mye av hardcore punken sin “gjør det selv” etos og fungerte som en rak motpol, både imagemessig og musikalsk, til hårmetal bandene som hadde dominert mainstream rock og metal på 80-tallet.
Selve ordet grunge kommer fra det amerikanske slangadjektivet “grungy” som betyr skittent eller møkkete. Mark Arm fra Green River og Mudhoney blir ofte kreditert som den første som brukte ordet grunge om musikk da han skrev et leserinnlegg til fanzinen Desperate Times i 1981 der han kritiserte sitt eget band Mr. Epp and The Calculations med følgende kraftsalve, “Pure grunge! Pure Noise! Pure Shit!”. Betegnelsen passet godt til bandene som tonet ned elementer som spektakulære sceneshow og kostymer til fordel for en mer nedstrippet musikalsk tilnærming og en slags uflidd antimote i klesveien.
Den første bølgen av gunge band dukket opp på slutten av 80-tallet og inkluderte band som Green River, Mudhoney og Soundgarden. Disse bandene hadde en hardere sound enn mange av de senere bandene og presenterte en riffbasert blanding av metal og punk inspirert av Black Sabbath og The Stooges. Andre band som var viktige i utformingen av grunge sjangeren på 80-tallet var My War-era Black Flag, Swans, Flipper, og The Melvins. Green River får æren for å være det første fullblods grunge bandet ettersom de slapp sin EP Come On Down allerede i 1985. Bandet har senere blitt mest kjent for at medlemmene gikk videre og spilte i flere prominente grunge band etter at Green River ble oppløst i 1987. Bandet bestod av Jeff Ament (Pearl Jam, Temple of the Dog), Mark Arm (Mudhoney), Steve Turner (Mudhoney), Stone Gossard (Brad, Pearl Jam, Mother Love Bone, Temple of the Dog), Bruce Fairweather (Mother Love Bone) og Alex Vincent.
I 1986 kom samleplaten Deep Six som ga en pekepinn på hva som var i vente. Deep Six hadde med bidrag fra Green River, Malfunkshun, Melvins, Skinyard, Soundgarden, U-Men og gjorde folk oppmerksom på at det fantes et knippe band som kom fra samme by med et felles musikalsk ståsted. Samme året kom samleplaten Sub Pop 100 som markerte den første utgivelsen (hvis en ser bort fra tidlige kassettutgivelser) på plateselskapet Sub Pop. Sub Pop er et uavhengig plateselskap som ble grunnlagt av Bruce Pavitt og Jonathan Poneman og har på forskjellige tidspunkt hatt mange av de viktigste grunge bandene i stallen som Nirvana, Soundgarden, Mudhoney, og TAD.
Etter at Sub Pop hadde introdusert mange av grunge bandene så begynte også store plateselskap å fatte avmålt interesse. Soundgarden signerte med A&M Records i 1989 og etter hvert så vi en ny bølge av band som etter hvert ble signert på etablerte plateselskap som Alice In Chains, Screaming Trees, Pearl Jam og Nirvana.
Nirvana med Kurt Cobain i spissen introduserte en mer melodiøs innfallsvinkel til låt skrivingen som slektet på band som Hüsker Dü, Pixies, Sonic Youth og Dinosaur Jr. i tillegg til å beholde hardheten til band som Melvins. Andre platen Nevermind fra 1991 markerte den definitive slutten på hårmetal bandene og begynnelsen av en ny æra med sine enorme salgstall. Verken plateselskap eller hadde forventet seg en slik eksplosjon av interesse, med singelen “Smells Like Teen Spirit” i spissen hadde Nevermind gjort Nirvana til talsmenn for sin generasjon. En dubiøs ære som ble tung å svelge for bandet og spesielt for frontfigur Kurt Cobain. Nevermind markerte også en trend med et mer produsert lydbilde, i Nirvana sitt tilfelle fikk de hjelp av den anerkjente produsenten Butch Vig.
Med den uventede braksuksessen til Nirvana var nå den alternative rocken en salgsvare som fikk oppmerksomhet utenfor undergrunnen med heftig eksponering blant annet på MTV og andre medier. Det neste store ut var nå Pearl Jam med platen Ten produsert av Brendan O’Brien. Ten ble sluppet en måned før Nevermind men begynte ikke å ta av salgmessig før i 1992 men har nå gått forbi Nevermind i salgstall.
Andre storselgere fra samme periode inkluderer Soundgarden sin Badmotorfinger, Alice In Chains sin Dirt og Temple Of The Dog platen med medlemmer fra Pearl Jam og Soundgarden. I 1993 var musikkbransjens fokus rettet inn på Seattle som ble oppfattet som den nye musikkens mekka med hyppige signeringer av nye band. Samtidig begynte det å dukke opp band som spilte grunge utenfor Washington staten. Stone Temple Pilots, L7 og Hole kom fra California. Internasjonalt så vi band som Bush fra England og Silverchair fra Australia.
Kritiske røster mener at musikken ble utvannet med sin enorme popularisering på midten av 90-tallet da sjangeren begynte å vise tegn til tilbakegang. Pearl Jam sluttet å lage musikkvideoer med sin andre plate Vs. og holdt bevisst en lavere promoteringsprofil selv om de fremdeles solgte i bøtter og spann. Kurt Cobain døde som følge av selvmord i 1994 og i Europa fungerte brit popens livsbejaende musikk som en motreaksjon til den depressive grungen.
Grunge har strengt tatt aldri forsvunnet selv om populariteten minsket utover 90-tallet. Band som tydelig lot seg inspirere av grunge bølgen fra tidlig 90-tall blir gjerne referert til som Post-Grunge som er for en egen sjanger og regne. Band som ofte blir innlemmet i denne kategorien inkluderer Live, Candlebox, Creed, Nickelback, Puddle of Mud og Alter Bridge for å nevne noen.
I Norge så man også eksempler på band som lot seg inspirere av Seattle sounden. Swamp Babies fra Bergen og O-Men fra Oslo (med flere kommende Gluecifer medlemmer) hadde musikalske likhetstrekk med de originale grunge bandene. Også kjente band som Motorpsycho og Turboneger leflet med grunge på enkelte tidlige utgivelser.
Andre grunge relaterte band/artister:
Artikkelen er tagget med: grunge, ukas sjanger, Ukens sjanger
Del denne saken på Facebook
Hørte på deres historie om grunge på radioen idag, der dere snakket om hva som startet grunge scenen.. Mener å ha hørt at neil young er en inspirasjon for grunge scena og at han på en måte er grungens gudfar, er det jeg som har hørt helt feil eller er det noe i dette.
Og kan det sies at det er store likhetstrekk i tidlig grunge og tidlig Stoner rock som feks kyuss
Hørte ikke det om neil young på radioen altså.
Tja. Likhetene mellom grunge og stoner ligger vel mest i inspirasjonen fra Black Sabbath, så visse likhetstegn finnes jo. Og Neil Young har sikkert blitt kalt grungens gudfar, blant annet var Kurt Cobain en stor Young-fan, men i musikken skinner vel ikke Young-inspirasjonen veldig gjennom. Bortsett fra kanskje i Neil Youngs mest skingrende gitar-øyeblikk.
Alice in Chains e det feteste grønsjbænet. Særlig førsteskiva “Facelift” som e litt mer type hard, glamrock/boogieriffing ispedd megadepressiv ultraseig herionrock.. Jævla fet og undervurdert skive…
Tilnavnet “the godfather of grunge” kom jo også mye på grunn av klesstilen med flanell skjorter, hullete dongeri bukser og langt uflidd hår som Neil Young & Crazy Horse hadde kjørt i en årrekke. Kurt Cobain siterte også Young i sitt selvmordsbrev. I tillegg til dette spilte Neil Young inn en plate og turnerte med Pearl jam så du har absolutt et valid poeng Leffe.
Det er et undervurdert faktum at flere av de tidlige grungebandene var inspirtert av “arbeiderklasseband” som Creedence Clearwater Revival og Neil Young, men man ser det tydelig på klærne. Countrypunkband som bl.a. Meat Puppets var viktige. Det bør også nevnet at arbeiderklasserøttene til grungeartistene ble svært hypet opp, og svært overdrevet. Spesielt i England var det stort med “All-American countryboys” som spilte skitten, ubehøvlet rock, og det var stort oppstyr i NME da det ble oppdaget at medlemmene i Mudhoney hadde gått på college.
Anbefaler for øvrig boka “Our Band Could Be Your Life” av Michael Azerrad for mer informasjon om grungens begynnelse. Denne boka beskriver den amerikanske indie-undergrunnen fra Black Flag startet i 1979 til Nirvana slo gjennom i 1991, og har med historien til band som Mission of Burma, Minutemen, Minor Threat, Fugazi, Big Black, Butthole Surfers, Dinosaur Jr, Mudhoney, og plateselskap som Dischord og Sub Pop m.fl. Meget interessant lesning for de som er interessert i sånt. Det som er interessant er hvor mye av det vi kaller 90-tallsmusikk som har direkte røtter til 80-tallet.
Ja mente det var en liten historie bak den historien om “the godfather of grunge”. Pearl jam pleier jo og hedre Neil young med å spille rocking in the free world på konserter.
På sin mest gitar pumpende tid låter jo neil young litt uhøvla han også.
Når mann hører screaming trees kan mann vell si at mark lanegan kanskje har tatt med seg litt grunge sound inn i det tidlige samarbeide sitt med QOTSA
Når det gjelder Norsk grunge så MÅ dere jo nevne Jack in the Box. Foreslår at dere spiller dem i morgen.
Vil bare bifalle forslaget om Jack in the Box, vet ikke hva de gjør nå, men de har fått alt for lite kredit. French fries for Breakfast! Gleder meg stort til Pearl Jam i Manchester til høsten, men blir enda gladere om Alice in Chains kommer på en skikkelig turne til Europa igjen.