Nyheter

(Manheads, foto: Sindre Didriksen)

Tre flotte dager med fantastiske konserter og en galskaps-kveld i Sexys tegn.

Bransjefestivalen Bylarm er en fin mulighet for nye norske band å vise seg frem for musikkbransjen og musikkpressen her hjemme. Med konserter som varer i 30 minutter gjennom hele kvelden og natten er det også god mulighet for å se ganske mange band.

Synd da at jeg grunnet jobbing ikke kom meg på konsert før langt ut på torsdagskvelden. Men det var vel verdt å få med seg nok en konsert med støy-indie-bandet Megaphonic Thrift. Tidligere har jeg bare sett bandet på små klubber der de har gjort seg bemerket med en perfekt blanding av Sonic Youth-lignende låter og en avsinding gitar-støy. Noe jeg er vokst opp med som fan av band som Ride og My Bloody Valentine på 90-tallet. Torsdag på Bylarm inntok Megaphonic Thrift intet mindre enn storescenen på Rockefeller, med alt det innebærer av godt utstyr og magisk lys. En halvtime med indie-perfeksjon ble resultatet. Et fantastisk band som har alle forutsetninger for å kunne skape seg et navn i det store utland. Sjekk dem ut snarest. Debutplaten kommer i disse dager.

(Casiokids i storform, foto: Sindre Didriksen)

Et band som allerede har gjort seg bemerket utenfor landets grenser er Casiokids, som jo slipper sin nye plate akkurat nå. Utrolig nok har jeg aldri tidligere sett Casiokids live. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, siden de spiller i Bergen ganske ofte, og jeg innser nå at jeg har tabbet meg ut. For Casiokids underholdt et nesten fullt Rockefeller med sine ekstremt catchy låter og et varmt og inkluderende sceneshow. Meget høy underholdningsfaktor og meget høy stemning blant publikum.

Fredagen ble det ikke tid til mye artister på Bylarm. Det var jo duket for Sexys aller første kveld som djs. Men like før dørene åpnet på Internasjonalen fikk jeg lurt med meg konserten til Jabaman, også den på Rockefellers hovedscene. Jabaman var nominert som Årets Urørt med sin norske versjon av dansbar reggae, og er et friskt pust i norsk musikkliv. Live har nok Jabaman en del å gå på, men låtmatrialet er svært hyggelig.

(Sexy-time før dørene åpnet og alt ble vilt, foto: Sindre Didriksen)

Så var det duket for Sexy-kveld i 2. etasje på Internasjonalen. Og det er jo bare å takke til alle som dukket opp. For en vill kveld! Tarjei, Lars og jeg selv spilte den mest sexy musikken vi kunne komme på, og ganske kjapt ble det fullt hus og svett stemning. Stikkord ble omsetningsrekord, øl i cd-spilleren, menn i bar overkropp og mye dans. Det gikk over all forventning, og det kan jo ikke bli siste gang vi befinner oss bak platespillerne.

(Sexy-Lars og Totto i godt driv, foto: Sindre Didriksen)

Lørdagen under Bylarm fikk jeg brukt til å se masse band. Det startet tidlig på kvelden med et av bandene som selveste Sexy-Lars spiller i. Han er nemlig gitarist supreme, og gjorde konsert med køntri-bandet Empty Bottles Broken Hearts på Gloria Flames. Og her snakker vi skikkelig køntri. Med tekster om drikking og vonbrot. Høy ekthets-faktor med andre ord, samt en fantastisk kvinnelig vokalist. Publikum elsket det. Jeg likeså.

(Aldri for tidlig med en dram når man spiller i køntri-bandet Empty Bottles Broken Hearts, foto: Sindre Didriksen)

Det ble ikke tid til mer enn et par låter med metal-bandet Serenity Trace, som spilte på den lille scenen på Rockefeller, men det ble tid nok til å se at Serenity Trace gjør metalcoren sin bra og at de er maskert som gammeldagse cowboy-bankranere på scenen. Kanskje litt voldsomt for folk flest så tidlig på kvelden.

(Little Hands Of Asphalt, foto: Sindre Didriksen)

Voldsomt ble det ikke like over gaten i Samfunnshallen da indiepop-orkesteret Little Hands Of Asphalt spilte. For her snakker vi perfekt og rolig pop med høy føle-faktor. Og så bra som Little Hands Of Asphalt gjør nettopp det, er det nesten ingen andre her i Norge som får til. En gjemt skatt i norsk musikk som stod for et av Bylarms definitive høydepunkt.

Neste band på listen min befant seg på store scenen på Rockefeller. Manheads fra Os utenfor Bergen har lenge vært en snakkis, og det var på høy tid å få sett bandet live. Manheads overrasket ved å være enda tightere enn jeg hadde trodd, og ved å låte mye bedre enn jeg hadde forventet. Regelrett svært flott hardrock med beina plantet et sted mellom Fu Manchu, Gluecifer og gammel Hellacopters. Umulig å ikke bli revet med av slikt.

(A-Laget, foto: Sindre Didriksen)

Etter en leksjon i hardrock skulle A-Laget bevise at hiphop også er morsomt. Og det er det jo. Hvertfall med de tekstene A-Laget presterer å lire av seg over noen svært gode beats. Mye grisete prat og svært god stemning blant de mange fremmøtte på John Dee. Det er tydelig at hiphopen i Bergen er i ferd med å bli svært bra.

(Blood Command, foto: Sindre Didriksen)

Neste ut var Blood Command som også var nominert til Årets Urørt i år. Og det er veldig forfriskende å se en knalltøff pike fronte et hardcore-band. For selv om Blood Command til tider gir oss ett og annet halvmykt parti, så har bandet alle beina plantet i hardcore-sjangeren. Blood Command er et av bandene som har fått mye skryt i det siste, og det er fortjent, selv om det er en klar fordel å ha hørt låtene før man ser bandet. For til tider kan ting høres noe likt ut.

Jeg rakk også å se et par låter med metal-bandet Shot At Dawn, og de overbeviste med sin knallharde moshing og sitt flotte Bay-Area image (metal-språk, uforståelig for de aller fleste). Mye tatoveringer og ditto skriking. Herlig det.

(Ingenting, foto: Sindre Didriksen)

Så var tiden kommet til det bandet jeg hadde gledet meg aller mest til å se. Svenske Ingenting har vært en Sexy-favoritt i lang tid, og skuffet heller ikke da de spilte i Dagbladet-teltet. Sakral og storslått indiepop med gode svenske tekster gikk rett i hjertet på meg. En liten pause i det heseblesende, og en liten leksjon i at svenskene er utrolig gode til å lage fengende pop-sanger. Ikke gå glipp av Ingenting om du befinner det i Trondheim, Oslo eller Bergen i slutten av april når bandet kommer tilbake til Norge.

Natten var nær. Kulden begynte å ta tak. Fish & chips lokket egentlig mer enn enda mer musikk. Men man kan ikke ditche Cumshots. Det går jo bare ikke. Dermed fikk jeg overvære Cumshots gjøre en voldsom entre på Rockefellers hovedscene. Perfekt lys, perfekt lyd, perfekt band. Hardt, negativt og etterlengtet. Hvertfall så lenge jeg holdt ut. De er gode de der Cumshots altså. Svært gode.

God natt.

Artikkelen er tagget med: A-Laget, blood command, Bylarm, casiokids, Cumshots, EMPTY BOTTLES BROKEN HEARTS, Ingenting, jabaman, Little Hands Of Asphalt, Manheads, Megaphonic Thrift, Serenity Trace, Sexy, Shot At Dawn