Vil du se U2 live i Gøteborg?
14:46 20 July, 2009
Vi gir bort to VIP-billetter og hotellopphold til den som deler det beste U2-minnet.
31. juli spiller et av verdens største rockeband på Ullevi stadion i Gøteborg. U2 er ute på sin “360 Tour”, og konserten i Gøteborg er deres eneste stopp i Skandinavia.
Alt du trenger å gjøre for å vinne konsertpakke for 2 personer, er å dele ditt beste U2-minne i kommentarfeltet nederst.
Du må være 18 år eller eldre for å delta i konkurransen.
Send inn ditt beste minne til P3sommer for å være med i konkurransen. Skriv det inn i kommentarfeltet under, eller send inn på sms med kodeord “P3sommer” til 1987. Semifinalen går av stabelen torsdag 23.juli , mens det hele avgjøres fredag 24. Følg med på P3sommers sendinger, hver dag fra kl 14 til 18.
U2 åpnet konserten sin i Barcelona forrige uke, her kan du se smakebiter fra åpningskonserten.
Lydverkets anmelder Marius Asp var ikke spesielt fornøyd med U2s nyeste plate, “No Line On The Horizon”, som ble sluppet i mars. Han trillet terningen til 2, og omtalte musikken som trist og kjedelig.
Her kan du ta en sniktitt på U2s gigantiske turnémaskineri, som i disse dager ruller rundt i Europa:
Sjokk at han tusler rundt naken 
U2 i København 2002. Stilte oss tidlig i kø, første store konsert og stemningen var stor. Desverre var det da jeg lærte at man aldri skal drikke øl før en stor konsert. 40 000 mennesker og doen er helt bakerst, men da “Elevation” åpnet konserten litt senere var det helt glemt… En helt sinnsykt bra konsert!
26. juli 1985. Jeg fyller 17 år (og er altså over 18 nå) og er hemningsløst forelsket i en dødskjekk dansk gutt som også er på språkreise i den franske byen Menton. På disco’n på kvelden hendte det de spilte Stevie Wonder’s happy birthday to you hvis noen hadde bursdag. Men når jeg får hilsen over høytalerene er det noe uendelig mye bedre som høres: U2 Pride dundrer ut av lydanlegget – og jeg får danse og kysse med min sommerkjæreste.
Hadde ikke hørt så mye av U2, før jeg i 2005 ble dratt med på konsert på Valle Hovin. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg har vært U2 fan siden!
Haha faen for en sjukt homofil fyr du er ass
27. juli 2005 @ Valle Hovin. 10 timer i kø høres kanskje strevsomt ut, men var utvilsomt verdt det og tiden flyr når man treffer andre fans og hører på U2. Husker godt hvordan vi løp da dørene ble åpnet og hvordan kompisen min slet seg over betonggulvet på krykker. Vi kom oss helt foran. Prikken over i’en var da jeg fikk ta Bono i hånda (!). Kommer aldri til å glemme det – fantastisk opplevelse.
Sist U2 spelte på Valle Hovin hadde eg ikkje fått billett, og hadde også svært dårleg råd, so om eg hadde fått tilbod om å kjøpe billett utanfor hadde eg nok likevel ikkje hatt pengar til å betale, trass i kor lyst ein måtte ha på den konserten. Fekk høyrd og semisett delar av storskjermar på ein fantastisk god konsert. Men, sjølvsagt, då eg kom tilbake til bilen var den taua vekk og her måtte eg ut med ei bot på 2800 kroner for å få han att. Så slik gjekk det. Det vart ein dyr utanfor-gjerdet-konsert, men ein kan vel ikkje gjere anna enn å flire no i ettertid. U2 var konge, men neste gong skulle eg ønske eg kunne vere innanfor gjerdet, med bilen heime i garasja.
Husker da jeg og min fetter var 10 år gamle og meget lett påvirkelige. Kusinen min digget U2 og fikk oss avhengig på et blunk. Det gikk ikke lang tid før vi to stod og rocket, som Bono og The Edge gjør støtt og stadig. Med hvert vårt kosteskaft jammet vi det vi var gode for… opp på stoler og stuebord.. noe våre foreldre helt sikkert ikke satte veldig pris på!
Etter den perioden har det kun vært et band for meg og min fetter…..
Mitt beste nesten minne av U2 var da jeg sto i kø utenfor Narvesen på Stord for å kjøpe billetter til konserten som skulle holdes i Oslo litt senere på sommeren. Jeg skulle virkelig ha tak i en billett så jeg hadde alliert meg med en som satt på internett og jeg var på Narvesen + i tlf, dette her måtte jo gå min vei, jeg måtte jo få tak i en billett… Men den gang ei, internettsiden brøt sammen, datasystemet til Narvesen brøt sammen og tlf linjen var bare opptatt. Det ble ingen konsert på meg den sommeren, men jeg kjøpte albumet og lever i håpet om at jeg en gan i fremtiden får se U2 live…
Beste U2 minne var da vi(jeg og familien) nesten som de eneste traff hele U2 i forbindelse med en fotoseanse på stranden utenfor huset til Bono i Frankrike(Eze på Rivieraen). Det viste seg at stranden vi hadde benyttet hele ferien lå rett ved husene til Bono og The Edge.
Fotoseansen av U2 foregikk ute i vannet, og da Bono skulle gå opp så gikk han på trynet og ble helt gjennomvåt. Han tok det hele med godt humør og gliste bort til oss og sa “I don’t think this was an good idea…”.
Fikk forøvrig noen helt utrolige bilder av U2 sammen med barna våre.
Prøvde å få billetter til U2 konserten på Valla Hovin, men desverre så kollapset hele billettsystemet den gangen. Stod til og med lang tid i kø utenfor Oslo Spektrum da uavhentede billetter ble lagt ut til salgs, men de siste billettene ble utsolgt rett før jeg nådde fram til luken. Var kun igjen 4.stk personer foran meg i køen de de siste billettene ble solgt….
Håper på bedre lykke denne gangen og muligheten for å kunne oppleve U2 live.
Jeg gikk i ungdomsskolen og var stormforelsket i en eldre gutt som overhodet ikke så i min retning, veldig typisk for tenårene mine
Men denne gutten han digget altså U2 og dermed var det jo gitt at jeg også kom til å digge dem. I starten var det nok kun pga. denne gutten, men litt etter litt ble U2 mitt absolutte favorittband og har vært det siden. Dessverre har jeg ikke fått muligheten til å høre dem live, men satser på Gøteborg!
Jeg og en kompis var så heldige og vant en tur for to til London i 1993 med billetter til U2 konsert (Zooropa Turne) på Wembley. Vi hadde omtrent ikke hørt om U2 før vi vant turen men reiste ned til London fulle av spenning.
Ettersom vi bare var 15 og 16 år så husker vi dessverre ikke så mye av konserten (skulle gitt mye for å oppleve den i dag) men det vi huisker var at Bono kledde seg ut som en djevel og ringte ett ukjent nummer. Over høytalerene hørte vi en stemme men ingen viste hvem det var før plutselig en liten person stod på scenen. Det viste seg å være Salom Rusdie som viste seg offentlig for første gang siden han skrev staniske vers, og hele wembley (80 000) tilskuere brøt ut i ett voldsomt brøl!!.
Samtidig i pausen viste U2 flere mennsker på en storskjerm som pratet. Plutselig var det en nordman som bpresenterte seg som norsk og at han aldri har likt fotball. Men etter at han så Norge slå England hadde han blitt en kjempe patriot. Dette resulterte selvfølgelig i ett nytt massivt brøl, ettersom Norge slo England i VM kvalikken det året
)
Vi har selvfølgelig blitt hardcore U2 fans og haropplevd flere konserter ettert dette men det beste minnet var møte med salmon rusdie.
Mvh
Vegard
Mitt beste U2-minne er en opplevelse eg har rundt sangen Beautifull day. Jula 2002 møtte eg heilt tilfeldig ei tidlegare vennine som hadde flytta heim nokre dagar tidlegare. Vi fann tonen veldig fort, og avtalte å møtast nokre dagar seinare. Kvelden kom og vi møttest igjen, tonen var enno betre og vi hadde ein kjempefin kveld. Dagen etter var vi på kino og der etter gjekk det slag i slag. Etter nokre dagar skulle ho Oddny overnatte med meg og eg laga god middag og imponerte litt. Neste morgon skulle Oddny ha sin første dag i ny jobb, og vi våka av Beautifull day på P3 på klokkeradioen. Vi opna gardinene på soverommet og kika ut på 20 cm nysnø og knall blå himmel.
Etter dette vart det mange beautifull days, og vi er no gift og har ei skjønn dotter. Sangen vil alltid følge oss, og minne oss om denne fine tida.
To gongar har vi prøvd å få billettar til U2, men vi har aldri lykkast….
Etter misslykket forsøk på å få tak i billetter til konserten på Valle Hovin 2005, var skuffelsen stor. Skuffelsen satt dypt, helt til jeg fikk en “hentelappe” fra posten. Uvitende om hva jeg skulle hente, ble jeg laaang i maska da jeg pakket opp pakken, og ser en U2 billett. Reaksjonen min ble lagt merke til på postkontoret, da gledesdansen ikke lot seg beherske… Det var min fantastiske venninne som stadig går gjennom store anstrengelser for å gi meg konsertopplevelser som hadde sendt meg konsertbillett, noe jeg er henne evig takknemmelig for, og står henne evig i gjeld for.
Fantastisk konsert!! Og bare drømmer om en ny slik opplevelse;)
En gang hørte jeg på U2 på radioen. Det var ok.
Jeg og min beste venn skulle på Valle Hovin å se U2 da moren hannes døde av kreft. Vi sørget mye begge to og bestemte oss for å avlyse konserten og heller håpe på en senere mulighet. Har kompensert det nå ved å se en del live filmer. Vi er begge blodfan av U2 og har prøvd å få billetter til senere konserter uten å lykkes. Har hørt at det skal være helt unikt å være på konsert med de så vi håper at det denne gang er vår tur:)
Vertigo, 2005, U2 kommer til Norge og Valle Hovin . Vårt lille mirakel koser seg fortsatt i magen, noen dager på overtid, men vi vurderte aldri å ikke dra. Framme i folkemengden stilte vi oss litt bak. ”Uno, dos, tres, catorce. Turn it up loud, captain.” Bare minutter etter de dro igang den første sangen kjente jeg magen stramme seg og ble bekymret for at jeg ikke skulle få med meg konserten. Men som 2.gangs fødende tok vi det hele ganske så med ro. Riene kom og gikk under hele konserten, men ble heldigvis aldri så intense at vi vurderte å dra hjem. Michelle kom noen dager senere, under en nydelig hjemmefødsel i vann, til dundrende toner fra Bono og U2. En ny U2 fan er født. Trenger vi forklare hvor spesielle musikken fra disse gutta nå er for oss!
Sommaren 1993, Dana Cup i Hjørring, eg reiste heim att før resten av laget for å få med med U2 på Valle Hovin. Åleine på danskebåten, og så tog frå Kristiansand til Oslo. Ein lang og einsom tur, men det var vel verdt det når U2 gjekk på scena!!
Sommaren 2005, har ikkje fått tak i billett til U2 konserten. Samme dag som konserten skal vera, går eg rundt i Oslo. Trillar vogna med sonen min på 8 månader, frampå vogna heng lappen “ynskjer å kjøpa billett til U2 konserten”. Mange ser på vogna og smiler, men brått dukkar det opp ein nordlending med ein billett til salgs. Billetten var ikkje billig, men verdt kvar ei krona. Så medan mor fekk gå på konsert, sat far på hotellrommet med to ungar! Skulle så gjerne tatt med meg min kjære på U2 konserten sidan han måtte ofra seg sist….
Mitt beste U2 konsertminne!
U2 i Sarajevo, Bosnia & Herzegovina 1997, Popmart Tour.
Nesten 2 år etter at krigen i tidligere Jugoslavia var avsluttet var U2 et av de første store bandene med å holde konsert i Bosnia.
I et meget krigsrammet Sarajevo ble det avholdt en utrolig bra og rørende konsert på Kosevo Stadion.
Hele konserten var ekstremt følelsesladd, og den beste av 5 konserter jeg har opplevd med U2.
“Sunday bloody sunday” og”Miss Sarajevo” fikk ny betydning etter den konserten.
Det beste U2-minnet er fra Vertigo-turnéen i 2005. Stod tidlig opp og logget meg på pc’en for å bestille billetter, skulle akkurat til å trykke på bestill da det åpnet på nett. Hele systemet krasjet og jeg holdt på å gi opp konserten. Men før denne turnéen hadde de begynt å selge billetter på Narvesen. Dette billettsystemet hadde også krasjet og de flere hundre i kø i Kristiansand hadde stort sett gått hjem. Jeg droppet innom denne lørdagen i 13-tida og fikk beskjed om at jeg kunne skrive meg opp på en liste, så ville de ringe meg dersom det dukket opp billetter. Dagen etter ringte det og sommeren 2005 ble toppet med U2-konsert på Valle Hovin.
I 1998 fikk jeg oppleve U2 på Valle Hovin. 30 graders varme og nesten helt innpå scenen. Bortsett fra barna mine, er dette det største jeg har opplevd noen gang! En litt artig historie kommer fra barnemunn: Min datter som var 4 år 1 1998 hadde blitt forklart at hun var altfor liten til å være med mamma på U2-konsert, så da hun et par uker etter konserten var til legekontroll, ble hun spurt av legen: Kanskje du vil bli lege når du blir stor, jenta mi?? Hvorpå min datter svarte: Næhæi!! Da skal jeg være med mamma på U2-konsert
Sist U2 var i Sverige, Globen for å være ekstakt dro mine bror og kona mens jeg sto igjen å vinka som barnevakt.. Jeg vil også på U2!!!
Siste gang U2 spilte på Valle Hovin var dama mi med på utekonsert for første gang. For oss begeistrede U2 fans var hele konserten en eneste lang opptur med gåsehud på armene. Selv har jeg alltid hatt Pride som en av mine aller største favoritter, og på hotellrommet etter konserten ble min førstefødte unnfanget “in the name of love!! Han er døpt Emil, men internt kalles han iblant Bono!
Kalvøya 1983!! Etter et lengre vorspiel natten før var vi klare for det meste. Og vi fikk det, på ”første rad”. De kom som perler på en snor: ”Sunday, Bloody Sunday”, ”New Year’s Day”… Bono intens og ekte, med The Edges tette og sugende gitar i ryggen. Vanvittig stort. Hele greia ble avsluttet med at publikum fortsatte å synge (”Like a Song”..?) LENGE etter at bandet gikk av scenen. U2 er et unikt band som, stort sett, skaper mer enn de aper. Det er vel derfor jeg ennå er FAN, mer enn et kvart århundre senere. Jeg vil til Gøteborg!!!
Norges uheldigste… Historien begyner med sist U2 konsert på Valle Hovin da samboeren min ble syk og vi fikk assistanse av Røde Kors.
Så vi “hørte” stort sett hele konserten bak høye gjerder og det hadde vært kjempefint og kunne oppleve konserten på rett side denne gangen.
På toppen av det hele ble jeg oppringt igår av P3 men på grunn av sykdom på jobb måtte jeg være med en lastebil ut med varer og glemte telefonen min i bilen. Typisk min uflaks!! Så kjære P3 hjelp….
2 gode U2-minner:
U2 på vinyl hvor jeg pleide å sitte barnevakt som 13-14 åring.
ZOOROPA- Sensommer 1993. Fem 16 år gamle jenter,-hardcore fans med tekstene inne. Toget fra Bodø til Oslo. Fake tatovering på armen som rant av i løpet av konserten (ref: Kommentar fra han bak meg: Tattoveringa di faller av!). Golden Circle: Bena lettet av presset og stemningen var elektrisk. Vi flyttet oss lengre bak i løpet av konserten , på enden av stagewayen. Larry setter seg ytterst på denne og spiller bongo-trommer mens Bono sakte kommer gående og synger With or without you. Et av de mest intense øyeblikkene i livet så langt..
Jeg husker en dag i 1985 hvor venninna mi ringte og spurte om jeg ville være med på konsert med U2.. jeg hadde aldri hørt om dem men konsert hørtes gøy ut
spurte foreldra mine som sa ja.. vi dro spente til drammenshallen og der fikk jeg min største opplevelse. Se og høre U2 
Har vært U2 frelst siden!!
Da jeg vant billetter til kjæresten min sitt yndlingsband og så ansiktet hennes lyste opp da P3 annonserte at vi to skulle til Gøteborg og juble istykker stemmebåndet til musikken vi ørte da vi møttes