Nowhere Boy (4)

John Lennons unge år har blitt en interessant film for både Beatles-kjennere og andre musikkelskere!

Aaron Johnson og Anne-Marie Duff i "Nowhere Boy" (Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon AS).

«Nowhere Boy» handler om John Lennon (Aaron Johnson), som er 17 år og i opposisjon. Han bor hos sin strenge tante Mimi (Kristin Scott Thomas), og opponerer ved å spille rock’n roll.

Samtidig forsøker han å finne ut hvorfor han egentlig bor hos tanten og ikke hos moren. Hvorfor ville ikke moren ha ham? John har mange spørsmål, og svarene kan forklare noen av hans senere bedrifter. Hva formet mannen som rørte en hel verden med sin musikk?

Godtagbar etterligning

Aaron Johnson er kanskje ikke John Lennons dobbeltgjenger av utseende, men jeg føler han matcher noe av Lennons holdning, utstråling og talemåter, slik vi kjenner ham som medieperson. Vi snakker altså ikke om en ren kanalisering av Lennon her, men om en godtagbar etterligning av ham.

Kristin Scott Thomas gjør en sedvanlig solid rolle som den tilsynelatende strenge og pripne tanta Mimi, men vi aner at det bak den tilknappede fasaden skjuler seg en kvinne med både følelser og omtanke.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
The Quarrymen i "Nowhere Boy" (Foto/Copyright: Nordisk Film Distribusjon AS).

Konturene av The Beatles

«Nowhere Boy» er basert på halvsøsteren Julia Bairds memoirer, er regissert av Sam Taylor Wood, og gir et interessant bilde av John Lennons unge år i Liverpool. Filmens miljøskildring er førsteklasses, musikken full av ungdommelig energi og konturene av The Beatles kan skimtes.

Vi får blant annet se Lennons første møter med både Paul og George. Jeg likte spesielt godt måten filmen skildrer Johns oppdagelse av strengeinstrument, og det gryende vennskapet med Paul, med famlende forsøk på å skrive låter. Dette er morsomt, fordi alle selvfølgelig vet hva som skjedde siden.

Nesten melodrama

Historiens dramatiske elementer overdrives kanskje i noen scener, spesielt når Johns mor kommer inn i bildet. Møtet med Julia Lennon (Anne-Marie Duff) er friskt på flere måter, og her kommer det nok enkelte scener som står i fare for å drukne i melodrama. Men det er ikke nok til å ødelegge en god filmopplevelse.

Kanskje hadde historien vært lite interessant om den handlet om John Smith. Men den handler om John Lennon, og hans enorme betydning i rockehistorien gjør «Nowhere Boy» til en interessant film for både Beatles-kjennere og andre musikkelskere!