Håkon, som kommenterte Hands of Steel-anmeldelsen min, inspirerte meg til å sette opp en liste. Ikke en hvilken som helst liste, men en liste som sier noe om hvordan filmglede oppstår i de unge år.
Da jeg var liten, var det skog og elv og jorder og sauer på alle kanter. Plenty med lekekamerater var det óg, hvis jeg satte meg på sykkelen. Likevel satte jeg meg aller helst ned foran VHS-spilleren. Her er de fem jeg spilte sønder og sammen:
Congo
Jeg syntes jeg hadde gjort et kupp da jeg vendte hjem fra Narvesenkiosken på Oppdal med Congo i bæreposen. Jeg er ikke fra Oppdal, men fra nabobygda Dalholen, og jeg måtte benytte anledningen til å utvide VHS-samlingen når familien min tok meg med til slalåmbygda. I ‘salg’-kurven på Narvesen gikk jeg helt bananas, men måtte tilslutt prioritere én. Eller kanskje to, hvis de var skikkelig billige.
Den første gangen jeg så Congo var jeg helt skjelven. Jeg var i hvert fall ikke gammel nok til å se den, og de j***a apene tok kaka fullstendig.
Jeg var skremt, og jeg skjønte ikke at jeg hadde sett en skikkelig skitfilm. Jeg trodde den var bra, og jeg så den MANGE ganger, så mange ganger at jeg stod i fare for å miste gangsynet fullstendig.
Gudskjelov så tapte jeg den i et veddemål med min kompis Thomas, og jeg har aldri sett Congo siden. Selv om jeg må tilstå at jeg har sett min andel Herkermer Homolka-klipp i youtube.
Trykk på bildet over for å se trailer for Congo, og trykk på bildet til høyre for å se Tim Curry i rollen som Herkermer Homolka. Verdt det.
LES: Topp 5: Gullpalmefilmer fra Cannes!
Saken fortsetter under bildet.
Jurassic Park
Takket være utstrakt gruvedrift fantes det heldigvis kino i bygda der jeg vokste opp. Og her fikk jeg mitt første møte med skikkelig velgjorte dinosaurer på film. Faren min satt ved siden av, for dette fikk jeg ikke se alene, samme hvor glad jeg var i dinosaurer. Jeg husker fortsatt det unisone smellet i salen fra publikums sko som slo i setet foran når Velociraptoren hoppet opp og bet etter Lex’ fot.
Da Jurassic Park kom på VHS måtte jeg mase og trygle meg til å kjøpe den tvert. Den stod på hylla over nyankomne titler, og for å være ærlig husker jeg ikke hvor mye den kostet. Det var i alle fall mye, og når mor endelig ga etter satt jeg bare og så på omslaget resten av turen hjem.
Faktisk så ventet jeg litt før jeg satte den i spilleren, fordi jeg ville nyte forventningen i seg selv. Og for en fantastisk VHS-opplevelse det var! Jeg syntes den var bedre på VHS enn på kino, og det skyldes nok at kinoen som regel var full av kjentfolk og dermed distraksjoner. Det slår meg at det kanskje var jentene som distraherte meg mest.
Jeg ser fortsatt mest film hjemme, men det har mest med familiesituasjonen å gjøre. Går jeg på kino, går jeg aller helst for meg selv på kino i en sal full av ukjente, men det er samme filmopplevelsen jeg er ute etter nå som da jeg var liten og så Jurassic Park.
LES: De nye tv-seriene – Spielberg med ny dinosaurserie!
Bla videre for å se tredjeplassen på dagens topp 5-liste!
The Mask
Jim Carrey lærte meg alt jeg trengte å kunne i ungdomsårene. Det er han jeg kan takke for at jeg kom gjennom de siste årene på barneskolen og ungdomsskolen, og jeg er evig takknemlig. The Mask inneholder så avsindig mange filmreferanser at jeg tror det er umulig å finne en referansefri sekvens, og filmen hadde ikke vært verdt en prikk uten Hollywoods referansekonge Carrey. …eller jo, forresten: Cameron Diaz’ debutrolle er definitivt verdt noe. Hun forhekset meg jo fullstendig i The Mask. Og igjen i Charlie’s Angels, men det er en annen historie.
Poenget er at Carreys imponerende referansebank kombinert med Diaz’ sjarm og besnærende dansetrinn ble magi på VHS, og at sanger som Cuban Pete og Hey Pachuco stadig dukker opp i hodet mitt den dag i dag.
LES: Jim Carrey – verdens tristeste klovn i Topp 5: Hjernetvistere
Bla videre for å se andreplassen på dagens topp 5-liste!
Ace Ventura
Dette er dagens eneste piratkopierte VHS, og mitt første møte med Jim Carrey. Stian, som jeg fikk den av, bodde egentlig i Oslo men var på ferie hver eneste sommer hos slekta i Dalholen. Vi padla for det meste gummibåt og skjøt med pil og bue, men på tampen av sommeren ga han meg en svart VHS-kassett med hvit etikett på hvor han hadde skrevet med gråblyant «ace ventura«. Okei? tenkte jeg, tok den med meg hjem og la den i skapet. Så møttes vi dagen etterpå og lekte videre.
Det var først etter at Stian hadde reist hjem igjen til Oslo at jeg satte den mystiske VHS-kassetten i spilleren og ble blåst over ende. Jeg måtte hele tiden spole tilbake fordi jeg lo så mye underveis. Jeg lo så jeg hosta og grein. Og når filmen var over, var det bare å spole og la den stå i til neste dag og en ny runde.
Ace Ventura er fortsatt den morsomste filmopplevelsen jeg har hatt, og jeg tror jeg så den på helt riktig tidspunkt i livet.
Bla videre for å se siste VHS-perle i dagens topp 5-liste!
Wayne’s World 2
Dette mesterverket har jeg sett så mange ganger at det er flaut selv for meg. Og grunnen til det er at Wayne’s World 2 ikke slutter å gå opp for meg. Som de to forrige filmene på dagens liste er også denne full til randen av popkulturelle referanser, og noen av referansene er fortsatt i tåka for meg.
Jeg regner ikke med at jeg vil ha tatt alle referansene før jeg dør, og det trenger jeg heller ikke. Jeg var mer enn fornøyd med å skjønne greia med Del Preston.
Del Preston er nemlig en figur i Wayne’s World 2 spilt av Ralph Brown, en britisk skuespillerveteran. Sekvensene med Del Preston er innmari kule, og han er en ‘typisk’ roadie med mange historier fra livet på veien. Del Preston har fått sin egen Urban Dictionary-oppføring, og det er det all grunn til:
1 Del Preston:
1 -A (fictional) english roadie, described as a nutbar, who toured around the world with famous bands such as Black Sabbath, The Rolling stones and Led Zeppelin along with his old lady. The best roadie there was. Helped set up Waynestock in the film wayne’s world 2.
2 – a complete Nutbar.
Og slik forble figuren Del Preston for meg i flere år. Det jeg ikke visste, var at Del Preston var en referanse og en hyllest til en rollefigur som skal ha mye av æren for en av Storbritannias største kultfilmer noensinne.
Da jeg senere flyttet til Hamar og begynte å spille i et nokså intetsigende band, kunne den britiske trommisen Julian fortelle meg om en britisk drikkelek som skulle la lyset gå opp for meg. Drikkeleken foregår slik at man drikker mens man ser kultklassikeren Withnail & I, og hver gang Withnail banner skal folk drikke.
Jeg svarer Julian at jeg aldri har sett Withnail & I, og Julian får helt fnatt. Han avlyser omtrent bandøvinga, men det ender med at vi øver ferdig og stikker hjem til ham umiddelbart for å se filmen.
Og da kolliderer barndommen min med nåtida, for i Withnail & I dukker Del Preston opp igjen, denne gangen som ‘Danny the drug dealer’ – en skikkelig fjern, hysterisk artig og til tider skremmende fyr som ser ut som en transvestitt og snakker som en hippie med doktorgrad.
Også her spilt av den fantastiske Brown i rollen som viser seg å være den opprinnelige figuren som hylles i Wayne’s World 2.
Elektriske koblinger kortslutter i hjernen, nye koblinger dannes og etter nesten to timer med svart britisk humor har jeg ikke bare hatt én filmopplevelse – jeg har hatt to: jeg har sett en må-sees-film for filminteresserte og jeg har kommet ett steg nærmere å dekryptere Wayne’s World 2.
Drikkeleken har jeg til dags dato ikke prøvd.
Hvilke VHS-filmer står i hylla di? Bruk kommentarfeltet under!
LES OGSÅ: Flere Topp 5-lister!