Denne messing- oksen, også kalt Falaris‘ okse, er en messing- okse som er hul. Og inni der putter man folk man ikke liker. Og så fyrer man opp et bål under oksen, til messingen blir rødglødende. Det som er ekstra festlig og underholdende med denne henrettelses- metoden, er at når de som er inni skriker av smerte fordi de blir levende brent, så kommer lyden ut av munnen på oksen sånn at det høres ut som om den rauter og brøler! Omtrent slik:

messingokse

Hvis ikke dette får opp stemninga på et vorspiel så vet ikke jeg! Mer her.

(Via quoted4truth.com)

Å bli trampet i hjel av en elefant, ble i tusenvis av år brukt som henrettelsesmetode i Sør- og Sørøst-Asia, spesielt i India. Asiatiske elefanter, også kalt Elephas maximus, ble brukt til å knuse, flå, partere og torturere fanger under offentlige henrettelser. De store dyrene var i stand til å drepe en fange umiddelbart, eller torturere fangen over lengre tid.

Selv om drapsmetoden primært ble brukt i Asia, ble den faktisk også brukt av vestlige imperier, som Roma og Karthago. Bruken av en elefant som bøddel under en henrettelse, var tydeligvis en svært tiltrekkende aktivitet for retningsville og maktsyke europeere på reisefot.

Henrettelsesmetoden ble imidlertid senere forbudt av andre europeiske imperier som koloniserte regionene på 1700- og 1800-tallet.

Joe Hill (født Joel Emmanuel Hägglund) var en svensk fagforeningsarbeider som ble henretta i 1915 for et drap han (antageligvis) ikke hadde gjort.  Dengangen fikk dødsdømte velge mellom å bli skutt eller hengt. “Jeg velger å bli skutt”, svarte han, “Jeg har blitt skutt på før og tror jeg kan klare det”.

Her er testamentet hans, framført av steve Earle:

Det spekuleres i om Hill Hadde alibi for drapskvelden, men at han hadde vært til sengs med en gift kvinne og  holdt kjeft for ikke å ødelegge hennes gode navn og rykte. Litt sånn “Long Black Veil“:

Til tross for at President Woodrow Wilson, Helen Keller og mange flere protesterte mot henrettelsen ble han altså henretta. En skikkelig tøffing, hans siste ord var “Fire!” Og så ba han om å ikke bli begravet i Utah: “I don’t want to be found dead in Utah.” Det slapp han, han ble kremert. Musikeren Billy Bragg har spist litt av asken hans. Hør Bragg synge om Hill:

Hill skrev mange protest-sanger og var den som fant på uttrykket “Pie in the sky“,  som bla reggae legenden Jimmy cliff synger om. Cliff og Bragg er ikke de eneste som har latt seg inspirere av denne tøffingen. Bare for å nevne noen:  Bob Dylan, Pete Seeger, Joan Baez, Chumbawamba og Rage Against The machine. Og Stephen King kalte opp sønnen sin etter ham. En sang til, på svensk:

Teatersjef Otto Homlung har, til tross for at det i år er Hamsun-år, erklært Trøndelag Teater for Hamsun-fri sone. Og så kan man jo mene hva man vil om det, men jeg er nå helt enig med Teatersjefen på dette området. Go Otto! Grunnen til at jeg er det, er ikke at Hamsun hatet teater, og ikke skrev noen skuespill som var noe bra, selv om det jo i denne sammenhengen er et relevant poeng. Nei: det er fordi Teatersjefens forgjenger, grunnleggeren av Trøndelag Teater, Henry Gleditsch, ble henrettet av nazistene i 1942, 39 år gammel. Og de som sier at Hamsun ikke var nazist kan jo lese nekrologen over Hitler han skrev i Aftenposten 7. mai 1945.

Mer om dette her. Og her. Og her. Her, her, her, her og her.