Jeg har noen gode venninder som jobber på sykehuset. Og de forteller at innimellom så kommer det inn sjuke folk. Som opprinnelig kommer fra et anna land- innvandrere. Og av og til altså. Så kommer det inn sjuke innvandrere. Kvinner.

Som ikke kan et kvekk norsk. Så når deblir spurt om det gjør vondt? Eller hvor gjør det vondt? Så skjønner de ingen ting. Med mindre de har med seg en mann eller en bror eller en sønn. For de snakker norsk nemlig. Mannen eller sønnen eller broren. Og de sier at mamma har veldig vondt i brystet eller no sånt. Og altså: Sånn kan vi ikke ha det.

For for det første så er det veldig farlig. For de det gjelder. At de ikke kan si fra at de har veldig vondt i brystet. Og en prikkende strålende følelse nedover venstrearma.

Og for det andre så er det der, kvinner som ikke kan norsk i norge. Det er ikke bra. Det er en måte for gærne mannsjåvinister å holde kvinner nede på. For når de ikke kan norsk så blir de ikke utsatt for norske impulser. Sånn som likestilling. Og medbestemmelsesrett. Og klitoris og prevensjonsmidler og whatnot.  Da sitter de der i stua si. Og bor riktignok  litt bedre enn i kjellern til Fritzl men de bor nå i samme nabolaget for å si det sånn.

Så det vi må gjøre da. Er at når noen har flytta hit? Så må vi kalle dem inn etter 3 måneder. Og så må vi spørre: Hei hvordan går det hva syns du om Carl og Co? Og så svarer vedkommende. Jævla drittprogram jai ikke forstå det der elendig hymor! Og da sier vi greit! Takk for at du kom! Vi snakkes om et halvår!

Men hvis vedkommende svarer hmm, ?, og rister på hodet så må vi si at nå har du 3 måneder til på deg og nå må du hive deg rundt og lære deg norsk gitt.

Og så etter 3 måneder så kommer de tilbake og da spør vi: Ja hva syns du om aleksander rybakk, den gutten kan å traktere en fele eller hur? Og da sier de vet du: fytti katta grandprixmusikk: for no dritt så sier vi flott! Dette går veien!

Men hvis de fremdeles ikke skjønner noe som helst så må de begynne på norsk kurs. For sånn er det at skal man bo her så skal man lære seg norsk og ha samme rettigheter som andre norske og oppleve likestilling og siviliasjon. Enten de vil eller ikke.

Og ja, jeg vet at av og til så har jeg meninger som ligger tett opp mot FRP. Og det er ganske skummelt, det innrømmer jeg. Men det får ikke hjelpe. Hvis du skal bo i norge så må du lære deg norsk. Og enten så kan du gjøre det sjøl. Men hvis du ikke får til det så skal vi hjelpe deg. Med tvang eller tang! Og du har bare godt av det og du kommer til å takke oss for det.

Sånn er det med den saken.

Artikkelen er tagget med: innvandring, norge, norsk