Hans Rotmo: Lystløgner og Historieforfalsker?
Kjære Hans Rotmo! Hvis du leser dette! Tilgi meg den über-tabloide overskrifta! jeg har intet annet enn respekt for deg og ditt arbeid og hvis jeg hadde fått bestemt skulle overskrifta vært “kaffe på Røros i 1670?” Men desverre så tok altså min tabloide side overhånd og dette er resultatet. Unnskyld. I’m not worthy.
An-Magritt er hovedpersonen i Johan Falkbergets romanserie Nattens Brød. Ei ung jente som sammen med oksen kjører malm fra gruvene på Røros way back på 1600 tallet. Og så er det en utrolig kul sang av Vømmøl Spellmannslag. Hør sangen her:
Denne sangen spilte jeg på radioen på søndagen. Og bear with me her littegrann nå for altså. Sangen starter: “Det e Røros 1670 ein oktoberdag” Og så, noe senere, når An-Magritt er ferdig med å frakte malm “Da ska oksen få sæ litt høy. Og æ ska få mæ litt mat. Og n bessfar ska få sæ en kaffetår! Og vi ska sitt og akkeder imens klokka slår”
Så slo det meg altså, følgende problemstilling: Drakk man virkelig kaffe på Røros en oktoberdag i 1670? Dette vet kaffe-eksperten Alf Kramer alt om:
Jassågitt sier du det! Minimale sjanser altså, med mindre man hadde kontakter ved det kongelige danske hoff eller ostindiakompaniet. Og det hadde vel neppe verken An-Magritt eller bestefaren hennes. Hva tror du så Hans Rotmo, som har skrevet sangen, har å si om den saken?
Ingen anger eller innrømmelser der i gården altså. typisk. Store kunstnere altså, nekter å ta sjølkritikk. Ja ja.
Artikkelen er tagget med: 1670, an-magritt, kaffe, Lyd, malm, oktoberdag, rotmo, røros, vømmøl
Del denne saken på Facebook
Er på jakt etter skrekkfilmer og har skrevet ned noen av disse!
Den tabloide overskriften sjokkerte en Verdaling, men innholdet fornøyer en kverulant og nerd.
Amøbe! Selvfølgelig er ikke denne sangen “historisk” korrekt, da Hans Rotmo skrev den rett etter å ha sett filmen “Ann-magritt”, men “historisk” rett trenger en sang heller ikke å være.
Som mange vet(de med IQ over 0), er sanger ofte ikke helt sanne, men kombinasjonen av tekst og musikk gjør de det. Hvem som er den egentlige lystløgneren her, er vel temmelig åpenbart….
Tempogut
Hei!
“…Og vi ska sitt og akkeder imens klokka slår.”
Det er vel tvilsomt om fattigfolk hadde klokke også på den tiden!
Men ellers var det en bra vise! Rotmo har vel skrevet for at vi skal kjenne oss igjen. Renessansemalerne malte forresten bibelske og antikke temaer i samtidens klesmoter for at folk skulle kjenne seg igjen.
Vømmøl Kortprosa
justpaste.it/6rd