Back on the chaingang
Sommeferien er over for denne gang. Som dagen i går da den dro forbi. Som en nattevakt. Bare Are er klar som et egg for inspirerende blogging. Jeg sitter på plassen min. Foran en skjerm. Og trykker på et tastatur. Gud vet hvem som har fikla på det mens jeg har vært borte. Bare jeg ikke får svineinfluensa eller lungepest eller noe anna heslig.
Hmm: inspirasjon. Hva skal jeg skrive om? At du kan skyte en hvit pil etter å bli astronaut i kina hvis du har dårlig ånde? ( De kaller dem forøvrig Taikonauter i kina. Så vet du det.)
Eller om han gærningen som mener at George Bush og dronning Elisabeth er blod-drikkende øglemennesker?
Hva med at rompa til Grace Jones er forbløffende spenstig med tanke på at hun er over 60 år gammel?
Lurer på hvor lenge det er til juleferien jeg gitt. Hmm. Sånn cirka 142 dager. Skrekk og gru. Lurer på hvordan jeg hadde hatt det hvis jeg hadde hatt en ordentlig jobb. Du store min. Akutt holiday withdrawal syndrome på gang her. Det gjør vondt i alle leddene mine og jeg kaldsvetter og fryser om hverandre og der kom det en stor rosa teddybjørn valsende nedover gangen og hilste blidt. Nå må jeg bare dra hjem og kule den jeg altså.
Over og ut og hvis jeg kommer meg på jobb i morra så hører du fra meg.
Artikkelen er tagget med: 143 dager til jul, chaingang, livet












Svineinfluensa hadde jo vært en fordel hvis du ville ha mer ferie da, altså, om jeg skulle gitt deg et godt råd. Dra på smitte-fest!
Så du har endelig funnet koseklumpen Icke? Old news, darlin’. “The biggest secret” er hysterisk morsom og urovekkende. At slike gjennomgale folk får gå fritt rundt… det er virkelig skremmende.