Uke ut og uke inn ofrer Bandens reportere seg for den gode sak. Nemlig din sak. Den saken du ønsker deg. Nylig slang vi sammen en Ønsk deg en sak-spesial, som du finner som podkast her.
Ønsk deg en sak-spalten har ført til sabla mye rart, og noe genialt. Politiavhør, geitehold og lydforurensing av det offentlige rom – her får du hummer og kanari! Klikk deg inn for masse video og lyd.
Når Banden hver uke avholder spalten Ønsk deg en sak, er det en heldig lytter som får bestemme hvilken sak Bandens utvalgte reporter skal lage til neste dag.
For å forsikre seg om å få inn så mange gode forslag som mulig, valgte Sverre denne uken å hjelpe lytterne godt på vei med en rap.
Onsdag 21. september beordret møteleder på Sametinget Jarle Jonassen en 2 timer og 40 minutter lang lunsjpause! Lurer du også på hvorfor? Les hele posten.
Dette er Silvio Berlusconi en italiensk playboy / partykonge / finansakrobat / fotballklubbeier / mediemagnat / milliardær / eks-statsminister. Han organiserer jevnlig sex-fester med prostituerte, har kalt Tysklands forbundskansler Angela Merkel for “ei upulelig kjemperæv”, prøvde å sjekke opp førstedame Michelle rett foran president Obama og styrte Italia med jern-ereksjon. Benvenuto a Bandens Hall of Fame, Silvio!
I dag klokka 17 er det avspark i den ferske Premier League-sesongens første oppgjør mellom Manchester United og Chelsea, en hatbatalje som etter Champions League-finalen i 2008 for alltid vil forbindes med elendige straffespark. Derfor, som en slags lat match-oppvarming, en blogg-variant av å slenge leggene opp på garderobe-radiatoren, her er fotballhistoriens fem aller verste straffespark.
Han har spilt i flest pornofilmer i hele verden. Han ser ut som Super-Mario, men har allikevel nedlagt mellom 4000 og 5000 kvinner. Han kan suge seg selv. Han er Ron Jeremy.
Maybe since 9/11 where everyone got so sensitive. Thanks a lot, Bin Laden!
Jeg ruslet gjennom bergenske gater, på vei hjem fra en psykologiforelesning, da vinduet inn til en tilfeldig kebabsjappe plutselig fikk hypnotisk kraft. Jeg presset ansiktet mot glasset og fikk øye på en tv. Og to tårn. Og et fly. Det er ti år siden i dag.
Hva har det gjort med oss? Hvor står vi nå, ti år seinere? Spådommene var dystre. Eksperter erklærte at humoren lå i koma mens ironien allerede var død. Stand-up-komikere skulle gå tilbake til å skrive vitser om kvinner som ikke kan lukeparkere. Filmskapere skulle kvele sine eksplosjoner. Noe annet ville være et hån mot ofrene. Terroralderen skulle bli en sensitiv tid – varsomhetens epoke. Vi skulle aldri igjen tråkke noen på tærne. Men ble det slik? Jeg vil argumentere for at det har gått diametralt den andre veien.
Sitter du også med en følelse av at noe er galt med holdningene til det norske landslaget i fotball etter ukens beskyldninger om drikking som en del av oppladningen til årets viktigste kamp? Fortvil ikke. Banden har oppskriften og sangen som vil løse problemet. Les hele posten.