Folketomt: Ingenting illustrerer en sak om kjedsomhet bedre enn et bilde uten noen mennesker på.

Hva skjer på et asylmottak? Basert på ett døgn på mottaket på Sandmoen i Trondheim, er svaret først og fremst:

Ingenting.

Mulig regnet har deler av skylda, men det er lite folk å se rundt omkring på mottaket. Man kan gå rundt blant alle brakkene uten å se noen.

Nå pleier det kanskje ikke å yre av liv og røre i andre nabolag heller, men stillheten her er ganske påfallende (bortsett fra støyen fra motorveien, selvfølgelig).

Les alt om oppholdet på asylmottaket:

• Blogg dag 1: Banden flytter inn på asylmottak!
• P3.no-artikkel om prosjektet
• Blogg dag 2: – Kjedelig. Veldig kjedelig.
• Blogg dag 3: Sommerstemning på mottaket
• Blogg dag 4: Asyluka oppsummert

- KJEDELIG

I dag har jeg intervjua en mann som heter Hamid, som har bodd her i fem måneder.

Han mener livet på mottaket først og fremst er kjedelig.

- De fleste sover på dagen, det er jo ikke noe å gjøre, sier han.

- Vi sitter våkne til klokka fire, og så sover vi til to eller tre på dagen. Ellers gjør vi ikke mye, sier Hamid (som forresten ikke vil at vi skal legge ut bilde av ham på Bandenbloggen).

- Det er kjedelig her. Veldig kjedelig.

Hør hele intervjuet med Hamid her:

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

BEGRENSET AKTIVITETSTILBUD

Mottaket Banden bor på denne uka har et aktivitetsrom med billiardbord, bordtennisbord og TV. Ikke noe av dette ser ut til å fungere helt.

Det er også noen maskiner med internett, men folk klager på at det funker dårlig.

Videre er det en volleyballbane og en slags fotballbane. Men mangel på baller er visst et tilbakevendende problem.

Iblant arrangerer mottaket eller andre aktører diverse aktiviteter, som kulturdager og kurs.

I dag tidlig var jeg med på et førstehjelpskurs Røde Kors arrangerte, men på slutten var det bare et par beboere som var med.

- MAN BLIR SLITEN AV Å BO HER

Gunn Hild Garte som driver mottaket er enig i at ikke er en fest å bo på asylmottak:

- Vi har ikke så mange aktiviteter her på mottaket. I tillegg sliter vi med at utstyret man trenger for å bruke for eksempel billiardbordet forsvinner, forklarer hun.

Hun mener mange beboere blir lei og oppgitt av å vente lenge på å få svar på søknadene sine. Da kan den såkalte brakkesjuka kicke inn.

- Man skal jo egentlig bare bo her en kort periode, men det blir jo ofte ikke det. Det er klart at man bli sliten av å bo her, det er nok ikke noen oppbyggelig periode i livet, tror hun.

Hør Eiriks andre rapport fra dagen her:

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

QABILI

Det første døgnet her på mottaket har for min del egentlig gått veldig greit! Alle jeg har møtt har tatt meg godt imot.

Likevel klarer jeg ikke helt riste av meg den litt spente følelsen jeg har i kroppen. Jeg føler meg en smule utilpass, uten at det virker særlig rasjonelt.

Særlig ikke når jeg fått en så fantastisk romkamerat!

Shapour mekka afghansk mat i dag, en lammegryte med ris, rosiner og gulrot.

Jeg tror det het Qabili (og ikke “kaveli” som jeg trodde først).

Som du ser, burde jeg ha tatt bildet FØR jeg gafla i meg.